Bra Trommis

Liveradio:

Radio Novas viktigste musikkprogram oppdager, overrasker og opplyser. Et sjangerløst aktualitetsmagasin for alle som vil høre ny nisjemusikk, intervjuer med viktige artister og grundige reportasjer.

Bra Trommiser:
Simen Sjølie
Anna Norderhaug
Marit Johansen
Nicolay Woldsdal
Christian Saude
Astrid Fruugard
Yordana Jakobsen
Tuva Myhre
Christian S. Hjelkrem
Øyvin Moxness Konglevoll

Bra Trommis sendes mandager 19.00 – 20.30.

Ukens Spilleliste:

Kontakt oss: bratrommis[at]radionova[dot]no
TwitterFacebook

Spilleliste Uke 36: Høyt og lavt

av Christian Saude, fredag 08. september 2017, kl. 11.34

Gikk du glipp av mandagens sending? Hør igjen for våre utvalg av musikk av både lav- og høyintellektuell art.

Les mer på Bra Trommis

Sziget dag 2 og 3: Kronisk syk, mislykka oppdrag og cashless

av Marit Johansen, fredag 01. september 2017, kl. 13.12

Om man drar til Budapest på partyfestival og unngår å sove det siste døgnet, står man i faresonen for å bli syk og sengeliggende i en uke og risikerer derfor...

Les mer på Bra Trommis

Roskilde, det er for vildt

av Marit Johansen, onsdag 30. august 2017, kl. 10.04

Spilleliste 28/08/2017: Nicolay, Marit og Tuva havnet plutselig på årets Roskildefestival. I mandagens sending fikk vi et gjenhør fra noen av artistene vi så i tillegg til et snodig, dog...

Les mer på Bra Trommis

Slik var Roskilde 2017

av Nicolay Woldsdal, mandag 28. august 2017, kl. 14.27

Bra Trommis sine utsendte oppsummerer ulike aspekter ved årets utgave av festivalen.

Les mer på Bra Trommis

Konsertuka 30 med Bra Trommis

av Yordana Jakobsen, søndag 20. august 2017, kl. 14.53

Uka gir deg muligheten til å oppleve kjente og kjære navn som Bjørn Eidsvåg og Thomas Dybdahl, men også mindre etablerte perler som Miss Tati, Fieh, Hvitmalt Gjerde, Pappasaft og...

Les mer på Bra Trommis

Kathy Drar Til Haiti

av Simen Sjølie, lørdag 19. august 2017, kl. 17.56

Spilleliste 14/08/17: Høstsemesterets første sending besto av intervjuer med øya-aktuelle The Mystery Lights, Mac DeMarco og Thee Oh Sees, og selvfølgelig masse ny musikk!

Les mer på Bra Trommis

Sziget dag 1: Atmosfære, fest og jævla Chainsmokers

av Marit Johansen, mandag 14. august 2017, kl. 17.17

Szigetfestivalen har allerede pågått siden onsdag, men vi var der og tok tempen i går. Det var mildt sagt overveldende.

Les mer på Bra Trommis

Fakk Øya. Vi skal til den særs inkluderende Szigetfestivalen

av Marit Johansen, onsdag 09. august 2017, kl. 15.27

Samtidig som vanlige Oslo-folk lesker seg i deilig Øya-rus, er det noen som heller avslutter sommern sin i Øst-Europa på Sziget Festival (Sziget betyr faktisk “øya”, lol!).

Les mer på Bra Trommis

Studentnyheter

Oslo Jazz finale - Groove og Surrealisme

lørdag 26. august 2017, kl. 13.14 · av Simen Sjølie for Bra Trommis

Konsertrapport: Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz og Sidsel Endresen & Jan Bang avsluttet Oslo Jazzfestival med lekenhet og dystopi.

Sentralen har blitt en viktig og verdig arena for jazz-, klassisk- og samtidsmusikk. Med de ulike salene: det avlange og smått klaustrofobiske eks-bankhvelvet “hvelvet”, storstuen “Marmorsalen”, blackbox-aktige “gymsalen” og den mer tradisjonelle «Forstanderskapssalen», er det helt naturlig at Sentralen er blitt hovedarenaen for de to siste festivaldagene av Oslo Jazz.

Kveldens hovedprogram åpnes av Bugge Wesseltofts prosjektet “New Conception of Jazz”, som han har drevet gjennom 21 år. I introduksjonen perspektiviserer styreleder Ellen Horn Bugge Wesseltofts musikk i vår urolige tid med noen velvalgte ord. Horn påpeker at musikken hans bygger broer og skaper håp for fremtiden. Wesseltoft trekker nemlig aktivt på musikk fra andre kulturer og har i tillegg en åpenhet og utadventhet i sin tilstedeværelse på scenen og i utvalget av musikk på plateselskapet sitt Jazzland.

Med seg denne kvelden har han noen av Norges fremste musikere: Sanskriti Shrestha på Tablas, Hannah Paulsberg på saksofon, Siv Øyen Kjenstad på trommer og vokal, og Oddrun Lilja Jonsdottir på gitar og vokal. Det tar ikke lang tid fra bandet har begynt relativt rolig til det koker godt og Wesseltoft smådanser rundt i tangent-cockpitten sin med et bredt smil om munnen og klapper tyngden på noen slag. Det å ta seg tiden til å pause og bare klappe litt er kanskje den fineste band-lederegenskapen en leder for et jazzband kan ha. På Victoria i fjor gjorde Chick Corea også dette; gikk vekk fra pianoet og plukket opp noe perk. Et tegn på tillit!

Det er mye åpenhet og luft i den ganske så groovebaserte musikken, og lekenheten bidrar til det høye fraværet av kjedelige transportetapper. Alle musikerne får forøvrig anledning til å skinne. Den andre låta byr på et superfint samspill mellom Paulsberg og Wesseltoft; “Try” fra albumet Out here. In There som Wesseltoft gjorde sammen Sidsel Endresen i 2002 befinner seg i neo-soul-land, bare ikke så «bak på» som den sjangeren ofte er. Her gjør trommis Siv Øyen Kjenstad en utrolig bra jobb som vokalist med sin lushe og behagelig stemme.

Før jeg må gå videre for å få meg med nettopp Sidsel Endresen sammen med Jan Bang, spiller Shrestha en solo på tabla etterfulgt av låten «Dui Murti» som hun gjør sammen med gitarist Jonsdottir. Begge to er medlemmer av bandet «Moksha», og har gitt ut albumet The Beauty of an Arbitrary Moment på Jazzland. Tabla et instrument det er lett å høre musikernes tekniske dyktighet på. Shrestha spiller alt fra melodiske fraser til hyperkjappe rytmiske saker. Jeg er dessverre veldig lite bevandret i indisk musikk, og har med andre ord ikke så stort sammenlikningsgrunnlag, men jeg klarer ikke la være å trekke en rolig rød tråd tilbake tid og til fusion-gitarpioneren John Mclaughlin sitt indiske improvisasjonsband Shakti. Her har man også gitar, sitar og tabla i skjønn harmoni. Shakti er teknisk krevende musikk, og mange har kanskje en aversjon mot teknisk brillianse av denne typen, men det er jo ingen tvil om at det er gøy og høre på—og måpe til. «Dui Murti», på sin side, går ikke like langt i denne retningen som det Shaktis musikk gjør. Det går fort og melodifrasene er lange og overraskende, men man får litt pusterom.

Sidsel Endresen & Jan Bang

Møtet mellom Jan Bang og Sidsel Endresen i Hvelvet er en langt mer mystisk affære enn konserten til New Conception of Jazz. Bang og Endresen har improvisert sammen i mange år og har utviklet et helt spesielt samarbeid. Snarere enn å synge tekster på et gitt språk har Sidsel Endresen over lengre tid arbeidet med å vokalisere abstrakte fonetiske lyder, enten solo eller i samarbeid med blant andre gitaristen Stian Westerhus. Dette gjør hun denne kvelden også, men med et par unntak. Jan Bang live-remixer og sampler vokalen, blant annet på en floppydisk basert sampler (Akai Remix 16). Slik morfes det teknologiske og det organiske og gir grobunn for en mørk og litt surrealistisk opplevelse.

Lydene blir slengt vegg i mellom og en klaustrofobisk og mørk stemning sniker seg på. Litt fordi Hvelvet er det rommet det er, men også fordi det er noe uforløst med musikken. Bang bruker effekter på en sparsommelig og velvalgt måte, litt ekko her, litt klang, litt opp/nedstemt pitch der. Samplingen underbygger hva enn det skulle være lydene representerer: sinne, mani eller fare. Det er liksom disse følelsene jeg kjenner innpå. Lyder som vil ut men møter seg selv som en eller annen forvrengt og industrialisert kopi i Bangs samples gir en følelse av fangenskap og isolasjon.

Kanskje det kan kalles postapokalyptisk. Med sin vokalteknikk har Endresen fjernet seg fra de fleste parametrene som kan binde henne til kulturer og verdensdeler, og sånn kan det tenkes at det er noe førkulturelt, postkulturelt eller kanskje bare ukulturelt med uttrykket. Lyder som lengter tilbake til en kultur som eksisterte, men som ikke husker hvordan denne kulturen utfoldet seg. Fornemmelsen av fangenskap blir ikke mildere av at vi faktisk befinner oss i et trangt eks-bankhvelv.

Det er noe David Lynch-aktig over musikken. Endresens vokalisering kan minne om baklengssnakkingen i Twin Peaks. Hans merkelige univers kunne funka fint som bilder til Bang og Endresens musikk. Foruten om denne sammenlikningen minner musikken på sitt mest lumske og aggressive om band assosiert med den industrielle scenen i England fra midten av 70-tallet og frem til i dag. Band som Whitehouse, Nurse With Wounds, Coil og Throbbing Gristle forundrer og gjør meg urolig tilfreds med livet på samme måte som Bang og Endresens konsert gjør denne kvelden.

Endresen hinter til å synge eller snakke noe på engelsk innimellom, og jeg har hørt at hun liker å skrive på engelsk når hun skriver dikt. Men kombinasjonen av surrealistisk fonetikk og iscenesatt nesten-engelsk minner litt om Hjalmar-engelsk, det er flaut å høre på. Flauhet er en lite tilstedeværen følelse i musikk, og desto mer interessant blir den. Jenny Hval er en av få andre musikere jeg kommer på som lefler med den, den og ydmykelse.

Tidligere på kvelden var det integrering og sosialisering med Bugge Wesseltoft, jeg kan ikke si at det var status her. Det finnes en åpenhet i den 100% improviserte musikken, men det er en åpenhet for tilfeldighetene og kaoset som kan oppstå i Bang(som tross alt er 100% avhengig av Endresen) og Endresens utrolig interessante dialog!

Foto: Ragna Elise Skjermo Iversen og Stein Hødnebø

Legg igjen kommentar:


Hva heter denne radiokanalen?


Repriser

Atom-feed